Sjømerker og farleder

Norge følger IALA system A, det samme merkesystemet som resten av Europa. Merkene forteller hvor leden går og hvor farene ligger, og Kystverket har ansvaret for merkingen langs kysten. Systemet er logisk og lite: har du lært lateralmerkene og kardinalmerkene, kan du tolke det aller meste du møter på sjøen.

Lateralmerker: rød og grønn

Lateralmerkene markerer sidene av en led. Når du følger merkeretningen, skal røde merker holdes på babord side og grønne merker på styrbord side. Røde merker har flat topp eller sylinderformet toppmerke, grønne har spiss topp eller kjegle. Merkene kan være staker, bøyer eller faste stenger, men fargen og formen betyr det samme.

Merkeretningen er retningen merkingen er lagt opp etter, som hovedregel fra sjøen og inn mot havn. Der det kan være tvil, viser sjøkartet retningen med en pil. Går du mot merkeretningen, bytter fargene side: da skal rødt holdes på styrbord og grønt på babord. Det er den vanligste nybegynnerfeilen, så avklar alltid merkeretningen i kartet før du tolker fargene.

Kardinalmerker: nord, sør, øst og vest

Kardinalmerker er gule og svarte og står ved en fare. Navnet forteller hvilken side du skal passere på: et nordmerke passeres på nordsiden, et sørmerke på sørsiden, og så videre. Toppmerket er alltid to svarte kjegler, og måten de peker på er lettest å huske:

• Nordmerke: svart over gult. Begge kjeglene peker opp. Passer nord for merket.
• Sørmerke: gult over svart. Begge kjeglene peker ned. Passer sør for merket.
• Østmerke: svart med gult belte. Kjeglene står base mot base og peker fra hverandre. Passer øst for merket.
• Vestmerke: gult med svart belte. Kjeglene står spiss mot spiss. Passer vest for merket.

Tenk på kardinalmerket som en kompassordre: merket sier «hold deg på denne siden av meg». Du finner dem gjerne ved grunner i åpnere farvann, der en enkel rød eller grønn stake ikke ville gitt nok informasjon. Sjekk alltid i kartet hvor selve faren ligger, slik at du vet hva du passerer utenom.

Lys på merkene om natten

Mange merker er belyst. Lysene på lateralmerker følger fargen: rødt lys på røde merker, grønt på grønne. Kardinalmerkene har hvitt hurtigblink, og rytmen følger urskiven: østmerket blinker tre ganger, sørmerket seks pluss et langt blink, vestmerket ni, og nordmerket blinker kontinuerlig. Tell blinkene og sjekk mot kartet, akkurat som med fyrlykter. Mange merker er likevel uten lys, så ferdsel i mørket utenom belyst led krever ekstra planlegging.

Andre merker du møter

• Isolert fare: svart med rødt belte og to svarte kuler på toppen. Står på eller ved en fare med farbart vann rundt. Hold god avstand.
• Trygt vann-merke: røde og hvite loddrette striper, ofte med rød kule på toppen. Markerer farbart vann rundt merket, gjerne midt i en led eller ved et innseilingspunkt.
• Spesialmerke: gult, ofte med gult kryss på toppen. Markerer for eksempel kabelfelt, målebøyer eller badeområder. Hva det gjelder, står i kartet.

Faste sjømerker: varder, stenger og båker

Norskekysten har i tillegg mange faste merker: steinbygde varder, jernstenger med og uten toppmerke, og båker som står på land som seilingsmerker. Har et fast merke toppmerke eller farge, følger betydningen samme system som stakene. Har det ikke, er det kartet som forteller deg hvilken side du skal passere på. Faste merker er pålitelige i posisjon, men de er umerket lys om natten med mindre kartet viser noe annet.

Farleder: hovedled og biled

En farled er en definert seilingskorridor. Kystverket deler norske farvann inn i hovedleder, som er hovedårene langs kysten og inn til viktige havner, og bileder, som er de mindre ledene. Ledene er tegnet inn i sjøkartet, og merkingen er tettest der ledene går. For fritidsbåt er leden som regel den enkleste veien: den er merket, den er i daglig bruk, og den er lagt for å gå utenom kjente farer.

Husk samtidig at nyttetrafikken bruker de samme ledene. Hold utkikk, hold deg mot styrbord side av leden i trange løp, og kryss leden tvers når du må krysse. En hurtigbåt bruker kort tid fra å være en prikk i horisonten til å være ved siden av deg.

Slik bruker du merkene i praksis

1. Identifiser merket i kartet før du passerer det, ikke etterpå.
2. Avklar merkeretningen før du tolker rød og grønn.
3. Les kardinalmerkets navn som en ordre om hvilken side du skal passere på.
4. Stol aldri på ett merke alene. Merker kan slukne, drive av eller mangle.

Ser du et merke som mangler, lyser feil eller har drevet av, melder du det til Kystverket. I mellomtiden navigerer du etter kartet, ikke etter det du tror merket skulle sagt. Det gjelder også slukkede lys: et mørkt merke om natten er i praksis borte.

Når Oystr planlegger en rute, følger den Kystverkets merkede hovedleder og bileder på lengre strekk. Da seiler du der merkingen faktisk står, og kartet og merkene bekrefter hverandre underveis.