Slik leser du sjøkart

Et sjøkart er ikke et veikart for sjøen. Det er et presisjonsverktøy som viser dybder, grunner, farleder, fyr og sjømerker, og det bruker et eget symbolspråk som er verdt å lære skikkelig. Denne guiden går gjennom fargene, dybdetallene, de viktigste symbolene og hva sjøkartnull faktisk betyr. Kan du dette, leser du både papirkart og kartapper med samme blikk.

Fargene i sjøkartet

Fargene deler kartet inn etter én ting: hvor mye vann det er. Logikken er den samme i alle moderne norske sjøkart.

• Gult eller beige er land.
• Grønt er tørrfall: områder som ligger tørre ved lavvann og under vann ved høyvann.
• Blått er grunt vann. Mørkere blåtoner betyr grunnere vann.
• Hvitt er dypere vann, som regel dypere enn den ytterste dybdekoten med blå flate.

Grensene mellom fargene følger dybdekotene. Et raskt blikk på fargebildet gir deg derfor et grovt dybdebilde av hele området før du har lest et eneste tall. Hold deg i det hvite når du er usikker, og behandle alt blått som et område som krever oppmerksomhet.

Dybdetall og dybdekoter

Dybdetallene i norske sjøkart er oppgitt i meter. En dybdekote er en linje som binder sammen punkter med samme dybde, på samme måte som høydekurver i et turkart. Vanlige koter er 2, 5, 10 og 20 meter. Ligger kotene tett, faller bunnen bratt. Ligger de spredt, skråner bunnen slakt.

Det er nyttig kunnskap i praksis. En slak bunn gir bedre ankerfeste og jevnere dybde rundt båten. En bratt skråning betyr at du kan gå fra 30 meter til skjær på få båtlengder, og at et dybdetall like ved ruta ikke sier noe om dybden akkurat der du er.

Husk også at dybdetallene beskriver punkter, ikke flater. Mellom to målepunkter kan det ligge en topp kartet ikke viser like tydelig. Hold margin til grunner, særlig i områder med få dybdetall og i farvann som er gammelt eller tynt oppmålt.

Sjøkartnull: nullpunktet for alle dybder

Alle dybder i norske sjøkart er målt fra sjøkartnull, kartets nullnivå. Langs norskekysten er sjøkartnull i praksis laveste astronomiske tidevann. Det betyr at vannstanden nesten alltid står høyere enn null, og at det som regel er mer vann enn kartet viser.

Dette er et bevisst sikkerhetsvalg: kartet viser situasjonen omtrent når det er som grunnest. Men marginen varierer. I sør er tidevannsforskjellen noen desimeter, i nord kan den være flere meter. Vær og vind kan i tillegg presse vannstanden både over og under det tidevannstabellen sier. Les mer i guiden om tidevann og vannstand.

Symboler du bør kunne

Sjøkartet bruker internasjonale symboler. Disse møter du oftest langs norskekysten:

• Et kryss markerer undervannsskjær: en grunne som alltid ligger under vann.
• En stjerne markerer skjær i vannflaten, ofte kalt skvalpeskjær.
• Et understreket tall angir høyden på tørrfall over sjøkartnull, ikke en dybde.
• Et anker markerer ankerplass. Et overkrysset anker betyr ankringsforbud.
• Slyngete linjer langs bunnen markerer kabler og rørledninger. Der skal du ikke ankre.
• Fyr og lykter vises med en fiolett lysflamme og en kode som beskriver lyskarakteren.

Fasiten er Kartverkets symbolhefte «Symboler og forkortelser i norske sjøkart». Har du det tilgjengelig, kan du slå opp alt du møter. Symbolene er felles for papirkart og elektroniske kart, så det du lærer ett sted gjelder overalt.

Fyr, lykter og sektorer

Mange norske lykter har fargede sektorer. Hvit sektor betyr som hovedregel at du er i farbart vann i forhold til den lykta. Rød og grønn sektor forteller at du er utenfor det hvite, på hver sin side. Sektorene dekker bare farene lykta er satt opp for, så du må lese dem sammen med kartet, ikke i stedet for det.

Lyskarakteren, for eksempel blink eller fast lys, står i kartet sammen med farge og periode. Om natten identifiserer du en lykt ved å telle blinkene mot klokka og sammenligne med kartet. Det høres omstendelig ut, men blir fort en vane.

Les kartet før turen, ikke underveis

1. Følg den planlagte ruta med fingeren og merk deg alle grunner og skjær nær den.
2. Noter trange passasjer, sund med strøm og steder der leden svinger.
3. Finn lyktene langs ruta og les sektorene deres.
4. Merk deg havner og bukter du kan gå inn i hvis vær eller motor svikter.

Gjør du denne jobben hjemme, trenger du bare bekrefte underveis. Det er slik erfarne båtførere bruker kartet: mest før avgang, minst mulig i fart.

Offisielle sjøkart, papirkart og apper

Offisielle sjøkart utgis av Kartverket, både som papirkart og som elektroniske kartdata, og holdes oppdatert gjennom «Etterretninger for sjøfarende». Kartapper gjør de samme dataene tilgjengelige på mobilen, med posisjon, søk og ruteplanlegging. Oystr viser Kartverkets offisielle sjøkart for hele norskekysten og er bygget for å gjøre kartlesing enklere ved roret, ikke for å erstatte de offisielle kartene.