Maritim ordliste

Ordene du møter i sjøkartet og ved roret, forklart enkelt og presist. Fra merkesystem og lanterneføring til dybder, vind og fortøyning.

A

AISengelsk: Automatic Identification System: Automatisk identifikasjonssystem for skip. Fartøy med AIS-sender kringkaster posisjon, kurs, fart og identitet over VHF-båndet, og mottakere i nærheten viser dem som symboler i kartet. Yrkestrafikk over en viss størrelse er pålagt AIS, mens fritidsbåter kan velge det. Husk at små båter uten sender ikke vises: AIS erstatter aldri utkikk.
Akterfortøyningengelsk: stern line: Fortøyning fra båtens akterende, ofte til en bøye, en moring eller en utligger, mens baugen ligger mot brygga. Vanlig i gjestehavner med lite plass langs kaia. Akterfortøyningen holder båten fra å svinge inn i naboene og tar av for presset mot brygga i vind og sjø.
Akterutengelsk: astern: Retning bakover i eller bak båten, mot hekken. Det som ligger akterut er bak deg når du ser mot baugen. Ordet brukes både om plassering om bord, som en fortøyning satt akterut, og om noe utenfor båten, som en sjø som kommer inn akterut.
Ankringengelsk: anchoring: Å legge båten fast med anker på bunnen. God ankring krever nok kjetting eller tau, gjerne tre til fem ganger dybden, en bunn ankeret får feste i og plass til å svaie rundt. Sjekk kartet for ankringsforbud, kabler og rørledninger før du slipper ankeret, og kontroller at det holder før du slår av motoren.
Avdriftengelsk: leeway: Forskjellen mellom kursen du styrer og kursen båten faktisk gjør gjennom vannet, forårsaket av vind som skyver båten sidelengs. Kommer i tillegg til strømmens virkning. Ved kryssing av åpne fjorder eller leier med sterk sidevind må du styre opp mot vinden for å kompensere for avdriften.

B

Babordengelsk: port: Venstre side av båten når du står om bord og ser forover mot baugen. Babord side markeres med rød lanterne. Huskeregel: babord og rød er de korte ordene, styrbord og grønn de lange. Ved møting i trange farvann viker du normalt til styrbord, slik at møtende trafikk passerer på babord side.
Baugengelsk: bow: Den fremste delen av båten. Baugen kløyver sjøen og tar de største kreftene i motsjø, derfor fortøyer du med baugen mot været der det er mulig. Retningsangivelser om bord tar ofte utgangspunkt i baugen: rett forut, på babord baug, på styrbord baug.
Beauforts skalaengelsk: Beaufort scale: Skala fra 0 til 12 som angir vindstyrke ut fra virkningen på sjø og omgivelser, fra stille til orkan. Norske varsler bruker navnene fra skalaen: frisk bris, liten kuling, stiv kuling, storm. Kjenner du skalaen, kan du lese et varsel og vite omtrent hvilken sjø du kan vente deg.
Bidevindengelsk: close-hauled: Seilas så høyt opp mot vinden som båten klarer, typisk rundt 40 til 45 grader fra vindøyet. Skjøtene er strammet inn, og båten krenger mest på denne kursen. Skal du til et punkt rett opp i vinden, må du krysse: seile bidevind vekselvis på babord og styrbord halser.
Biledengelsk: secondary fairway: Sjøverts ferdselsåre av lokal eller regional betydning, i motsetning til hovedleden som bærer gjennomgangstrafikken. Bileder knytter havner, tettsteder og sidefjorder til hovedleden. Farledsstrukturen med hovedled og biled er fastsatt av Kystverket og ligger til grunn for merking og forvaltning av farvannet.

D

Deviasjonengelsk: deviation: Feilvisning i magnetkompasset forårsaket av magnetiske forstyrrelser om bord, som motor, høyttalere og elektronikk. Deviasjonen varierer med kursen båten ligger på og kommer i tillegg til misvisningen. På større fartøy føres den i en deviasjonstabell. Hold mobiltelefon og annet magnetisk utstyr unna kompasset.
Dybdekoteengelsk: depth contour: Linje i sjøkartet som binder sammen punkter med samme dybde, slik høydekoter gjør på land. Kotene tegner undervannsterrenget og viser hvor bunnen skråner bratt eller slakt. Dybdene refererer til sjøkartnull. Åpne norske dybdedata er begrenset til et rutenett på 50 ganger 50 meter, så kotene viser terrengform, ikke nøyaktige enkeltdybder.
Dypgangengelsk: draught: Avstanden fra vannlinjen ned til det dypeste punktet på båten, vanligvis kjølen. Dypgangen avgjør hvor grunt du kan gå. Legg til god margin: last, krenging og bølgedaler øker det reelle behovet, og oppgitte dybder i kartet gjelder ved sjøkartnull, ikke nødvendigvis vannstanden der og da.

F

Farledengelsk: fairway: Fellesbetegnelse på sjøverts ferdselsårer der trafikken ledes, fastsatt av Kystverket og delt inn i hovedled og biled. Farledene er merket med sjømerker og fyrlykter og vises i sjøkartet. Å følge farleden er normalt den tryggeste veien: den er lagt utenom kjente grunner og skjær.
Fenderengelsk: fender: Støtpute av luftfylt plast eller skum som henges mellom skutesiden og brygge eller nabobåt for å hindre skade. Heng fenderne i riktig høyde før du går inn til kai, og bruk flere enn du tror du trenger. I gjestehavn med fortøyning langs kaia bør begge sider ha fendere klare.
Fribordengelsk: freeboard: Høyden fra vannlinjen opp til dekk, målt der den er lavest. Fribordet forteller hvor mye sjø båten tåler å ta inn over siden. Tung last reduserer fribordet og dermed sikkerhetsmarginen. Lavt fribord gjør ombordstigning lett, men gir en våtere båt i sjøgang.
Fyrengelsk: lighthouse: Fyrstasjon med kraftig lys som er synlig på lang avstand, bygget for å gi seilasen langs kysten faste holdepunkter. Fyrets lyskarakter, mønsteret av blink og formørkelser, er angitt i sjøkartet, slik at du kan identifisere hvilket fyr du ser i mørket og ta sikker peiling mot det.
Fyrlyktengelsk: sector light: Mindre, automatisk lykt som deler farvannet inn i fargede lyssektorer. Hvit sektor markerer som regel den farbare leia, mens rød og grønn forteller at du er utenfor den. Sektorgrensene står tegnet i sjøkartet, så du kan lese nøyaktig hvor du er i forhold til leia. Fyrlyktene bærer mye av nattseilasen langs norskekysten.

G

Gjestehavnengelsk: guest harbour: Havn eller del av havn med plasser for besøkende båter, vanligvis mot betaling per døgn. Tilbyr som regel strøm, vann, toalett og ofte dusj. Kapasiteten varierer sterkt med sesongen: i fellesferien fylles populære gjestehavner tidlig på dagen. Følg havnens anvisninger for fortøyning og betaling.
Grunneengelsk: shoal: Område der bunnen ligger så høyt at det er fare for å gå på grunn. En grunne kan være dekket av vann og usynlig fra overflaten, i motsetning til et skjær som stikker opp eller ligger i vannflaten. Grunner vises i sjøkartet med dybdetall og egne symboler. Vær ekstra varsom i områder som ikke er oppmålt.

H

Hovedledengelsk: main fairway: Den viktigste kategorien farled, ryggraden i ferdselen langs kysten og inn til de største havnene. Hovedleden bærer gjennomgangstrafikken og er prioritert ved merking og vedlikehold. Fra hovedleden går bileder ut til lokale havner og fjordarmer. Kategoriene er fastsatt av Kystverket.

I

IALA: Internasjonal organisasjon som standardiserer merkesystemene til sjøs. IALA deler verden i region A og B, som blant annet har motsatt fargebruk på lateralmerker. Norge følger region A: rødt merke holdes om babord når du går inn leia fra sjøen. Kardinalmerker og andre spesialmerker er like i begge regioner.

K

Kabellengdeengelsk: cable length: Gammelt lengdemål til sjøs: en tidel av en nautisk mil, 185,2 meter. Brukes fortsatt i farvannsbeskrivelser og muntlige avstandsangivelser, som at en grunne ligger to kabellengder av neset. Praktisk fordi avstander nær land sjelden trenger større presisjon enn det.
Kardinalmerkeengelsk: cardinal mark: Sjømerke som angir hvilken side en fare skal passeres på, etter himmelretningene. Et nordmerke passeres på nordsiden, et sørmerke på sørsiden, og tilsvarende for øst og vest. Merkene kjennes igjen på svarte og gule felt og toppmerker med to kjegler. Systemet er likt i hele verden gjennom IALA.
Kartdatumengelsk: geodetic datum: Referansesystemet posisjonene i kartet er angitt i. Norske sjøkart bruker EUREF89, som i praksis sammenfaller med WGS84 som GPS bruker. Bruker du eldre kart eller en mottaker satt til et annet datum, kan posisjonen avvike merkbart. Vertikal referanse for dybder er en egen sak: se sjøkartnull.
Kjølvannengelsk: wake: Stripen av opprørt vann en båt etterlater seg. Å følge i kjølvannet til en annen båt betyr å gå samme kurs bak den, noe som kan være nyttig bak en kjentmann i trangt farvann. Kjølvannet fra større fartøy kan gi kraftige bølger: hold avstand og møt sjøen med baugen.
Knopengelsk: knot: Fartsenheten til sjøs: en nautisk mil per time, 1,852 kilometer i timen. Navnet kommer fra knutene på logglinen som ble brukt til fartsmåling. Fart, distanse og tid henger enkelt sammen: gjør du 6 knop, seiler du 6 nautiske mil på en time. Fartsgrenser i norske havner angis i knop.
Kursengelsk: course: Retningen båten skal bevege seg, angitt i grader fra 000 til 360 der nord er 000 og øst 090. Skill mellom kursen du styrer etter kompasset og kursen du faktisk gjør over grunnen: vind og strøm skaper forskjell. Elektroniske kartsystemer viser normalt kurs over grunn fra GPS.

L

Lanterneengelsk: navigation light: Lys båten fører i mørke og nedsatt sikt for å vise andre hvor den er og hvor den er på vei. Grønn lanterne vises mot styrbord, rød mot babord og hvit akterover. Kombinasjonen forteller deg hvilken vei et fartøy går. Lanterneføring er påbudt fra solnedgang til soloppgang.
Lateralmerkeengelsk: lateral mark: Sjømerke som viser hvilken side av leia du skal holde. I IALA region A, som Norge følger, holdes rødt merke om babord og grønt om styrbord når du går inn fra sjøen. Går du ut leia, blir det motsatt. Retningen merkingen gjelder for er angitt i sjøkartet.
Lei: Den brukte seilingsruta langs kysten eller inn en fjord, ofte i bestemt form: leia. Skipsleia er den merkede, dypeste ruta, mens indre lei gjerne går skjermet innenfor øyer og skjær. Ordet er eldre enn den formelle farledsstrukturen og brukes fortsatt om den naturlige veien sjøveis.
Lensengelsk: running: Seilas med vinden inn aktenfra. Båten går rolig uten stor krenging, men vær våken for ufrivillig jibb når storseilet står ute. Ordet brukes også om å tømme båten for vann: å lense med pumpe eller øse. Sammenhengen avgjør hvilken betydning som gjelder.
Losseengelsk: to unload: Å ta last ut av et fartøy, det motsatte av å laste. Ordet hører hjemme i nyttetrafikken, men brukes også i småbåtlivet om å bære i land utstyr og forsyninger. På kaier med lossesone er plassen forbeholdt fartøy som laster og losser: ikke fortøy der for natten.

M

Medengelsk: transit: Gammel navigasjonsmetode: to kjente punkter i land som holdes overett gir en nøyaktig siktelinje, et med. Fiskere brukte med for å finne igjen fiskeplasser og renner lenge før elektroniske hjelpemidler. Metoden er fortsatt nyttig: står punktene i linje, vet du at du er på linjen, uavhengig av strøm og instrumenter.
Misvisningengelsk: magnetic variation: Vinkelen mellom geografisk nord og magnetisk nord på stedet du er. Kompasset peker mot magnetisk nord, så misvisningen må legges til eller trekkes fra når du overfører kurser mellom kart og kompass. Størrelsen varierer langs kysten og endrer seg langsomt over tid. Verdien er angitt i sjøkartet.
Moringengelsk: mooring: Fast fortøyningsanordning på bunnen, typisk en tung betongklump eller et anker med kjetting opp til en bøye eller blåse. Brukes til akterfortøyning ved brygge og til å legge båten på svai. En ukjent morings tilstand er alltid usikker: kjetting ruster og tæres der du ikke ser den.

N

Nautisk milengelsk: nautical mile: Lengdeenheten til sjøs: 1852 meter, opprinnelig definert som ett bueminutt langs en meridian. Det gjør enheten praktisk i kartet: ett minutt breddegrad på kartranden svarer til en nautisk mil. Fart måles i knop, nautiske mil per time. Distanser i farvannsbeskrivelser og på sjøkart angis i nautiske mil.

O

Overettengelsk: in transit: To merker eller punkter står overett når de ligger på linje sett fra båten. Overettmerker er satt opp parvis nettopp for dette: holder du dem overett, ligger du i riktig seilingslinje. Glir de fra hverandre, er du ute av linjen og ser samtidig hvilken vei du skal korrigere.

P

Pullertengelsk: bollard: Solid fortøyningsfeste av metall eller tre på kai eller dekk, laget for å ta store krefter. Legg fortøyningen med rundtørn og lås den slik at den kan slippes under belastning. På kaia hører trossene hjemme på pullertene, ikke på rekkverk og stiger som ikke er dimensjonert for det.

R

Rormannengelsk: helmsman: Den som står til rors og styrer båten. Rormannen holder kursen og følger med på sjø, trafikk og merker forut, men er ikke nødvendigvis den som har ansvaret om bord: skipperen kan sette hvem som helst til rors. Klar kommunikasjon mellom skipper og rormann er godt sjømannskap.

S

Sjøkartengelsk: nautical chart: Kart laget for navigasjon på sjøen. Viser dybder, grunner, sjømerker, fyrlykter, kabler og leier, alt referert til kjente standarder: posisjoner i kartdatum, dybder til sjøkartnull. I Norge er Kartverket sjøkartmyndighet, og kartdataene er åpne under CC BY 4.0. Et sjøkart forteller også hva som ikke er oppmålt: der skal du være varsom.
Sjøkartnullengelsk: chart datum: Nullnivået dybder og høyder i sjøkartet refererer til. I Norge er sjøkartnull lagt til laveste astronomiske tidevann, det laveste nivået sjøen normalt kan synke til. Reell dybde er dermed som regel større enn kartets tall, men stol aldri på små marginer: åpne norske dybdedata er grove, med oppløsning på 50 ganger 50 meter.
Sjømerkeengelsk: aid to navigation: Fellesbetegnelse på faste og flytende merker som hjelper deg å navigere: staker, bøyer, varder, overettmerker og lykter. Merkene følger IALA-systemet og er tegnet inn i sjøkartet med egne symboler. Et sjømerke forteller bare noe der det står: at det finnes et merke, betyr ikke at farvannet rundt er fritt.
Skjærengelsk: skerry: Liten holme eller fjellknaus i sjøen, som stikker over vannflaten eller ligger helt i den. Skjær i vannflaten er blant kystens farligste hindre: de synes dårlig i motlys, sjøgang og skumring. I kartet skilles det mellom skjær over vann, i vannflaten og under vann, med hvert sitt symbol.
Slepejolleengelsk: tender: Liten jolle som slepes etter båten og brukes til å komme i land der du ikke kan legge til kai, eller som tender i havn. Bruk kort slep i trangt farvann og lengre i åpen sjø, og ta jolla helt inntil eller om bord i grov sjø. Husk at jolla følger med i alle manøvre.
Slørengelsk: reaching: Seilas med vinden inn fra siden eller aktenfor tvers, mellom bidevind og lens. For de fleste båter er slør den raskeste og mest komfortable seilasen: god fart, moderat krenging og lite press i riggen. Kalles gjerne romslør når vinden kommer lenger aktenfra.
Stakeengelsk: spar buoy: Slankt, stangformet sjømerke, enten fast montert på grunnen eller flytende med forankring. Staker brukes som lateralmerker og kardinalmerker i trange farvann der bøyer blir for store. Flytende staker kan ligge feil etter isgang og uvær: stemmer ikke staken med kartet, hold god klaring til begge deler.
Styrbordengelsk: starboard: Høyre side av båten når du ser forover mot baugen. Styrbord side markeres med grønn lanterne. Navnet kommer av at styreåren satt på høyre side på eldre fartøy. Vikepliktsreglene bygger på begrepet: kommer et fartøy inn fra styrbord side, har du normalt vikeplikt.

T

Tidevannengelsk: tide: Den regelmessige hevingen og senkingen av havnivået, drevet av månens og solens tiltrekning. Forskjellen mellom høyvann og lavvann varierer mye langs norskekysten: liten på Sørlandet, flere meter i nord. Tidevannet skaper også strøm i sund og trange løp. Tidspunkt og høyder finner du i tidevannstabeller fra Kartverket.

V

Vake: Flytende merke, ofte en blåse eller dunk, som viser hvor fiskeredskap som teiner og garn står. Vaker ligger tett i mange sund og viker sommerstid. Hold godt unna: tauet under vaken går ned til redskapen og setter seg lett fast i propellen. Går du fast, stopp motoren før du rygger.
Vannstandengelsk: water level: Sjøens faktiske nivå på et sted og tidspunkt, bestemt av tidevannet pluss værets virkning: lufttrykk og vind kan heve eller senke nivået betydelig. I sjøsammenheng oppgis vannstanden gjerne i forhold til sjøkartnull. Ved lav vannstand minker klaringen over grunner, ved høy vannstand minker seilingshøyden under bruer og kabler.
Vardeengelsk: cairn: Fast sjømerke av oppmurt stein eller betong på holmer, skjær og nes, ofte kalket hvit for å synes på avstand. Varder er blant de eldste merkene langs kysten og står tegnet i sjøkartet. Noen bærer et toppmerke som angir hvilken side merket skal passeres på.
VHFengelsk: marine VHF radio: Maritim radio for kommunikasjon mellom fartøy og med kystradioen. Kanal 16 er nød- og kallekanal og skal lyttes på. For fritidsbåter kreves båtradiolisens og operatørsertifikat, SRC. VHF når lenger enn mobilnettet på sjøen og virker ofte når mobilen ikke gjør det: ved nød kaller du på kanal 16.
Vindøyeengelsk: eye of the wind: Retningen vinden kommer nøyaktig fra. En seilbåt kan ikke seile rett mot vindøyet: sonen på rundt 40 grader til hver side er død sone der seilene bare står og slår. Gjennom en vending går baugen gjennom vindøyet. Uttrykket brukes også i havn: legg baugen mot vindøyet ved fortøyning i sterk vind.

Sjøkart og navigasjon for norskekysten

Ruting for din dypgang, offline områder, AIS, vannstand og vær. Fra 49 kr per måned.

Få beskjed ved lansering

Kommer på App Store · iPhone først